Trygg eller utryggÂ
Kroppens fysiologiske tilstand danner grunnlaget for vĂ„re daglige fĂžlelser, tanker og atferd â det er linsen vi opplever og erfarer verden gjennom.
Et nervesystem som fÞler seg trygt, vil lete etter flere tegn pÄ trygghet bÄde i kroppen og omgivelsene. Derimot vil et nervesystem som opplever utrygghet, vÊre pÄ jakt etter faresignaler fra bÄde kroppen og miljÞet rundt. Slik blir nervesystemets tilstand selvforsterkende.
Veksling mellom ulike tilstander er bÄde nÞdvendig og hensiktsmessig. Men det er ikke gunstig Ä bli fastlÄst i en utrygg tilstand.
Et fleksibelt nervesystem kan lettere bringe kroppen tilbake til trygghet nÄr hÞy aktivering ikke lenger er nÞdvendig.
TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE SAMTALE
Kroppens autopilot
Med kroppstilstand menes fysiologisk tilstand, noe som styres av det autonome nervesystemet. Dette pÄvirker blant annet hjerterytme, pust, muskelspenning, hormonproduksjon, fÞlelser, tanker, kroppssprÄk, ansiktsuttrykk, stemme og blikk. Denne delen av nervesystemet fungerer som kroppens autopilot, som kontinuerlig skanner omgivelsene og kroppen for tegn pÄ trygghet eller fare, som regel uten at vi er bevisste pÄ det. Hvor trygge vi fÞler oss, kan avvike fra hvor trygge vi faktisk er.
Kroppen bruker opplevd trygghet som en intern mÄler for Ä avgjÞre hvilke kroppslige funksjoner som er nÞdvendige til enhver tid. Energien vÄr fordeles basert pÄ hvilken kroppstilstand vi befinner oss i.
Vagusnerven spiller en sÊrlig viktig rolle i kroppslig tilstand og regulering. Denne hjernenerven kobler sammen organene som er involvert i stressresponsen og fungerer som en nevrologisk brems nÄr vi fÞler oss trygge.
Â
Kroppens hÄndtering av stress
Endring i kroppstilstand skjer automatisk og fÞlger et forutsigbart hierarki. NÄr vi fÞler oss utrygge, vil kroppen fÞrst mobilisere for Ä hÄndtere trusselen, kjent som kamp-flukt-responsen. Hele kroppen forberedes pÄ handling, noe som er svÊrt energikrevende. Denne tilstanden er fra naturens side ment Ä vÊre kortvarig.
Hvis faresignalene vedvarer, eller kroppen gĂ„r tom for energi, vil den skifte til en immobiliserende tilstand for Ă„ spare krefter.Â
Ofte gjÞr vi aktiviteter som krever at kroppen mobiliserer, samtidig som vi fÞler oss trygge. Dette skaper en naturlig og fleksibel veksling mellom mobilisering og hvile i nervesystemet. For barn og unge gjelder dette sÊrlig under lystbetont lek og aktiviteter, som kan ses pÄ som Þvelser som stÞtter nervesystemets fleksibilitet.
Mange barn og unge strever med Ă„ regulere kroppslige tilstander. Dette gjelder spesielt for de som har utviklingstraumer, ADHD, er pĂ„ autismespekteret, sliter med angst eller depresjon, opplever mye stress i hverdagen, er sĂŠrlig sensitive, har kroniske smerter, eller har andre utfordringer som pĂ„virker nervesystemets regulering.Â
Trygg voksen, tryggere barn
For at barn og unge skal fÞle seg trygge i omgivelsene, mÄ du som voksen selv oppleve trygghet og kunne regulere egne fÞlelser. Dette kan vÊre sÊrlig utfordrende nÄr du mÞter barn og unge som sliter med Ä regulere seg selv.
Ă gjenkjenne og regulere egne kroppstilstander er nĂžkkelen til god samregulering.
TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE SAMTALE